Mens norsk samtidslitteratur er sterkt preget av den nordiske krimsjangeren, er de aller største navnene i norsk litteraturhistorie kjent for å være framtredende representanter for realismen. Dette var en reaksjon på romantikken som hadde satt sitt preg på litteraturen tidligere på 1800-tallet, og forfatterne utgjorde således en kritisk røst til de endringer som samfunnet gjennomgikk i denne perioden. Det kjente norske forlaget Gyldendal betegnet fire av dem som spesielt toneangivende for debatten, og disse er blitt stående som “de fire store” forfatterne i norsk litteratur. Kritikere har hevdet at denne utnevnelsen er noe snever, og at andre forfattere på 1800-tallet, og kanskje spesielt Amalie Skram, som også var realist, like fullt fortjener å huskes som en del av norsk litteraturs “gullalder”. Vi har inkludert henne også, og gir deg her “De fem store”:

Amalie Skram (1846-1905)

Amalies verker var preget av naturalismen, med hennes romaner om “Hellemyrsfolket” som det fremste eksemplet. Hun ble født i Bergen, men flyttet senere til København.Amalie_Skram,_photo

Henrik Ibsen (1828-1906)

Henrik Ibsen vokste opp i Skien, hvor han jobbet som apotekerlærling fra han var femten år gammel. Han flyttet senere til Kristiania og Italia, hvor han skrev mange av sine største verker. Ibsen antas å være den dramatikeren i verden hvis skuespill er nest mest spilt – kun slått av William Shakespeare.

Alexander Lange Kielland (1849-1906)

Som en sterk røst innenfor realismens virkelighetsskildringer, markerte Kielland seg med en rekke noveller og romaner. Han tilhørte selv overklassen, var høyt utdannet og eide Malde Teglverk, som han drev i flere år. Det han så og opplevde her, ga grobunn til hans forfatterskap, som gjennom verkene “Karen”, “Garman & Worse” og “Arbeidsfolk” skildret hverdagslivets tøffe kår.

Jonas Lauritz Idemil Lie (1833–1908)

Lie, som nok er den minst kjente av de fem, refereres gjerne til som “hjemmets dikter”. Han hadde både liberale og mer tradisjonsbundne trekk ved sitt forfatterskap.

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1798-1871

Bjørnstjerne vokste opp som eldstemann av seks søsken i en prestefamilie. Han er blitt stående som Norges nasjonalforfatter, mye på grunn av sine viktige bidrag i den offentlige debatten, så vel som med sin tekst til Norges nasjonalsang.